heymary -




BORTE BRA, HJEMME BEST

Nå har jeg vært i Norge siden søndag morgen, altså fire dager. Har bare en ting å si; det er HERLIG! Alt er så likt som det var før jeg dro, men allikevel annerledes. Jeg er annerledes. Jeg setter mer pris på alt rundt meg, og nyter bare livet. Hadde det supert i USA, men ett år var egentlig akkurat passe tid. Ikke for lenge, ikke for kort. Nå tar det to minutter å gå til noen av vennene mine, busstoppet er rett utenfor huset, jeg kan øvelseskjøre, jeg sover med dyne, det er ikke helt mørkt før etter midnatt, veiene har svinger og ikke bare rett frem, jeg kan gå rundt alene uten at noen til enhver tid må vite hvor jeg er, jeg kan kjøpe softis, jeg trenger ikke bruke adapter... Kunne fortsatt lenge.

Flyreisen var lang, men gikk helt problemfritt, med unntak av flykø på rullebanen i New York, så vi satt på flyet i en time før vi kunne lette. I Philadelphia møtte jeg en norsk utvekslingsstudent som også skulle hjem, så vi reiste sammen til Newark og ventet sammen der. Mye gøyere enn å kjede seg alene! På flyet til Oslo møtte vi to til, og vi satt sammen alle fire. Kjempegreit! Mot slutten av flyturen var vi ganske slitne, men utrolig spente. Vi skulle alle møte familie og venner for første gang på altfor lenge. Da jeg gikk ut til ankomstområdet var jeg så spent at jeg turte nesten ikke gå rundt hjørnet, haha. Jeg trodde bare Pappa skulle hente meg, men der sto i tillegg søsteren min og Elisabeth, stemora mi. Utrolig koselig overraskelse. Ble så overveldet at jeg begynte å grine haha.

De siste dagene har bare gått i ett. Har hatt en del å gjøre, og det er så mange å se! Men det er bare utrolig koselig :)

Jaja, ikke så mye mer å si. Alt står kjempebra til, og jeg har det veldig bra :) Deilig å være hjemme!



THE END

Sitter på hotellrommet nå, og klokken er snart midnatt. Om tre og en halv time skal jeg opp, slik at jeg har god tid før jeg drar til flyplassen klokken fem. Der venter innsjekking av bagasje før flyet mitt går kvart på syv. To og en halv time senere lander jeg i Philadelphia, PA, hvor jeg venter i omtrent tre timer før den en time lange ruten til Newark, NY. Der venter jeg i fem timer før jeg endelig setter meg på flyet til Oslo med avreise klokken 19. 7-8 timer senere (8.20 norsk tid søndag) lander jeg i Norge, hvor jeg blir plukket opp av Pappa. Så kjører vi hjem til han der stemora mi lager deilige kjøttkaker med poteter, gulrøtter og kålstuing + gelé til dessert. Mandag morgen kjører vi til Kristiansand og er helt hjemme, nesten tre dager etter at jeg forlot Elk River. Full timeplan sa du? Ja, litt.

Å forlate mitt amerikanske hjem var veldig rart. I hele dag har jeg følt meg ganske tom, helt uten følelser. Er ikke trist eller glad eller noenting. Kanskje det er fordi jeg har vært så fokusert på å pakke alt ferdig. De siste nettene har jeg vært oppe sent for å vaske tøy, stryke det så det tar mindre plass og pakke det ned. Planen om å gjøre jetlagen litt mildere gikk ikke helt som den skulle. I går la jeg meg halv fire på morgenen, og sto opp syv timer senere. Jaja, det får vel gå. Hele uka har jeg sagt hade til folk jeg er glad i, og det er bare utrolig rart. Noen av dem ser jeg sikkert aldri igjen.

Har ikke gått opp for meg i det hele tatt at utvekslingsåret mitt er over. Da jeg kom hit virket det som om det kom til å vare for alltid. Jeg husker dagen jeg kom til vertsfamilien og skulle pakke ut, og var så overveldet og trøtt at jeg begynte å grine da jeg tenkte på hvor lenge det var til jeg skulle pakke alt ned igjen. Nå vet jeg ikke helt om jeg reiser hjem eller forlater hjemmet mitt. Har fått så utrolig mye ut av dette året; en amerikansk familie og et amerikansk hjem som alltid er åpent, gode venner og et helt nytt nettverk, forståelse av en helt annen kultur, en som jeg føler meg som en del av, og lært et språk helt flytende. Jeg har lært meg å tilpasse meg til både mennesker rundt meg og andre systemer enn det jeg er vandt til (skolesystem hint hint), og levd et helt annet liv enn det jeg er vandt til hjemme.

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å gjøre noe som dette. Det er så mange å takke; Mamma og Pappa, de to søstrene mine, annen familie, gode venner både i Norge og USA, vertsfamilien min, områderepresentanten min, Explorius og ASSE, lærerne mine her i USA... Listen er så mye lengre. Vil også si at jeg setter veldig stor pris på støtten jeg har fått her på bloggen. Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive, og her har jeg muligheten til å få ut det jeg tenker på samtidig som dere kan lese om hvordan det er å leve et amerikansk liv. Har hatt en stor, jevn strøm med lesere gjennom hele året, og jeg setter pris på hver og en av dere :) Dere legger kanskje ikke igjen en kommentar så ofte, men det gjør ikke noe. Det som betyr noe for meg er at folk er interesserte og villige til å lese og følge med. Mange av dere har kommet med oppmuntrende kommentarer i litt tunge tider, og det har hjulpet mye! Setter også veldig pris på tilbakemeldinger på foto-delen av bloggen, det syns jeg er veldig gøy!

Har egentlig ikke tenkt så mye på om jeg kommer til å fortsette å blogge etter at jeg kommer hjem. Regner med jeg kommer til å skrive om hvordan det er å være hjemme igjen, hva som er annerledes og slikt. Blir jo litt sånn revers-kultursjokk tenker jeg. Hvis jeg fortsetter blir det vel mest for fotoen sin skyld, siden jeg fortsetter på media til høsten.

Da sier jeg for siste gang god morgen Norge og god natt USA. Og til mine amerikanske stalker-venner; It's not a goodbye, it's a see you later!

PEACE OUT, AND GOD BLESS AMERICA!

(Mission completed)





GRADUATION

Fredag forrige uke var det graduation seremoni på skolen vår. Er helt utrolig glad for at jeg var senior i år og fikk være med på det, for tror aldri jeg har følt meg så amerikansk.

Litt etter klokken 6 på ettermiddagen stilte alle seniorene opp i to rekker med cap & gown på. Så måtte vi vente utenfor gymsalen til omtrent 7 da dørene ble åpnet og vi gikk inn i rader mens lyden av blitzregn hørtes overalt. Da alle hadde satt seg ned på sin plass, og familie og venner hadde roet seg på tribunene, marsjerte politiet inn med et amerikansk flagg. Var så stille i salen at jeg er sikker på at man kunne ha hørt ei nål falle på gulvet. Deretter var det nasjonalsang og litt sånne rutiner som hedring av veteraner og spilling av skolesangen av korpset. Etter det igjen var det ca fem taler; en av de fire rektorene, klassepresidenten, den med høyest snitt, en av seniorlærerne som klassen vår hadde stemt frem og skoledisktriktslederen. Da de var ferdige var det endelig tid for å dele ut diplomaene. Tok litt tid ettersom det var rundt 450 elever som skulle opp på scenen. Tror hele seremonien varte i omtrent 2 timer! Når alle hadde fått sitt diploma, erklærte rektoren oss for graduated og alle kastet hattene i været. Det var helt magisk, akkurat som på film!! Endelig fikk vi marsjere ut og var ferdig med high school for godt (iallefall amerikansk hehe, har jo ett år igjen i Norge).

Var litt rart, for det var jo siste gangen jeg så mange av dem. Alt skjedde så fort, fikk ikke sagt hade til alle for det var så mange mennesker der. Har avtalt med mine nærmeste venner å treffe dem i løpet av de neste dagene. Er så travel nå, og har ikke begynt å pakke en gang. I kveld skal Mamma, Malene og jeg til ei venninne av Mamma og sove der til i morgen. Så skal hun ta oss med på en tour i Twin Cities før vi drar tilbake hit slik at vi rekker en middag med en familia jeg har sittet barnevakt hos. Onsdag skal vi tre til Valley Fair, og torsdag til Mall of America. Fredag reiser vi fra Elk River og sover på hotell i Bloomington som er rett ved flyplassen. Så går flyet mitt litt før 7 på morgenen, mens Mamma og Malene ikke drar før på kvelden samme dag. Og innimellom alt dette skal jeg få tid til å være med venner og pakke... Jaja, det er vel bare å sette i gang med en gang, vil jo ikke sitte oppe natta før og pakke i siste liten!

Nasjonalsangen tjohei

Min amerikanske familie


Vertsmor


Mamma & Malene


Sånn ca alle bildene av bare meg ble uklare...jaja







FAMILIEN ER GJENFORENT

Iallefall nesten hele. Tirsdag kveld hentet vertsmor, vertssøster og jeg Mamma og lillesøster Malene på flyplassen i Minneapolis. Kan ikke si annet enn at det var en helt utrolig følelse å se dem igjen. Tror ikke jeg skjønte hvor mye jeg har savnet dem før jeg så dem. Har ikke helt skjønt enda at de faktisk er her. Har tatt meg selv i å klype meg i armen flere ganger fordi det er så uvirkelig.

Hodet mitt er egentlig ganske rotete for tiden. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er bare helt kaos inni der. Er ikke bare det at jeg skal hjem om 8 (!!) dager, men at jeg syns det er litt vanskelig å balansere mine to helt forskjellige liv. Her borte har jeg jo en helt annen rolle i vertsfamilien enn det jeg har hjemme i Norge. Er ikke helt gjest i huset, men ikke familie heller. Men med mamma så har jeg jo et mor-datter forhold og jeg oppfører meg annerledes med henne og Malene enn jeg gjør med vertsfamilien. Hm, vet ikke helt om dere forstår, men jaja. Litt vanskelig å ha to forskjellige roller på en gang.

Anyways, kan nesten ikke tro at jeg skal hjem neste uke! Den siste tiden har bare rast av gårde, og det er ikke tull når jeg sier at et utvekslingsår går fortere og fortere helt fra man kommer og til slutten av året. Skjønner virkelig ikke hvor mai ble av... I morgen er det graduation, og jeg gleder meg veldig til å være en del av en slik vaskeekte amerikansk opplevelse. I dag klokken syv på morgenen hadde vi senior breakfast på skolen, og gikk gjennom seremonien slik at alle vet hva de skal gjøre. Kjipt å stå opp så tidlig når man har ferie, men hadde jo ikke noen fag så da er det ikke så ille. Mamma og Malene kom etterhvert slik at jeg fikk vist dem rundt på skolen og de fikk snakket med noen av lærerne mine. Tror vi skal tilbake i morgen så vi kan snakke med et par lærere til. Kommer til å savne noen av dem veldig, spesielt engelsklæreren min. Hun er bare verdens skjønneste! English Speech er definitivt favorittklassen min, spesielt fordi jeg gjør det så bra i den hihi. Har 98% i den, og læreren min er veldig imponert over meg. Varmer ekstra når hun sier det, for jeg er jo tross alt en utlending. Hun sier til og med at jeg skriver bedre enn noen av Advanced Placement-elevene hennes (engelsk på college-nivå).

Vi får også leid bil i morgen og frem til vi reiser, da er det mye lettere å komme seg rundt. Ellers tar vi dagene litt som de kommer. Skal til Mall of America, Valley Fair og litt sånt, pluss at Mamma har noen venner i området som vi skal hilse på. Det skal bli koselig :)

Flotte mennesker som jeg har savnet sånn! Hvis noen lurer så opererte lillesøsteren min bort et fødselsmerke på leppa forrige uke - hun har ikke trynt på sykkel eller noe haha :) Kommer til å gå helt vekk etter en liten stund.


Litt av sjokoladen de hadde med <3<3<3

Har verdens fineste mamma.



TODAY WAS A FAIRYTALE

I går var helt fantastisk, men helt utroooolig lang. Våknet klokken fire av bruden, etter et par timers søvn. Kort etter var de tre hovedfotografene på plass, og utover morgenkvisten ble huset fullere og fullere av andre fotografer og familie+venner. HELE dagen ble filmet at et team og bilder ble tatt hele tiden. Tror aldri jeg har vært så lei av å smile på bilder hele tiden haha. Litt før 8 var det meste klart, og brudgommen, bridesmaidene og groomsmennene var på plass. Vi ble hentet i en limo for å kjøre til Minneapolis for en 3-4 timers fotosession. Deretter kjørte vi til kirken, og seremonien startet rundt halv ett. Etterfesten varte til rundt 7 tror jeg, så det var litt annerledes enn det vi er vandt til i Norge. Det var jo et russisk bryllup, så under middagen var det litt annerledes også. MYE sanginnslag og slikt, sikkert hvert 5. minutt haha. Men veldig fint å høre på :)

Etter festen dro vi med bruden, brudgommen og alle bridesmaidene og groomsmennene til Minneapolis for en ny fotosession. Da var jeg rimelig lei men det var jo koselig :) Etter det igjen dro vi med noen venner fra bryllupet til en bonfire, og sååå var vi endelig hjemme rundt midnatt. Sloknet med en gang. Veldig veldig lang dag, men det er så fint å se at noe vi har jobbet med så lenge går så smooth som det gjorde! Det er også ekstra gøy når brudeparet, og spesielt bruden er ei veldig nær venninne.

I dag har jeg ikke gjort noenting egentlig. Snakket med Mamma og lillesøster Malene som etter planen kommer hit på tirsdag. Veldig typisk at det er streik akkurat nå, men det er jo bare å be om at alt skal gå bra og at de kommer seg over. Utrolig kjedelig hvis ikke, har sett sånn fram til dette!! Ha dem her på graduation seremonien på fredag, vise dem skolen min og rundt her jeg har bodd. Jaja, håper på det beste!

På fredag var siste dag på skolen, utrooolig deilig å ha sommerferie! Tok ikke noen bilder, men regner med det popper opp noen fra andre på facebook som jeg kan legge ut :) Fikk også de nye objektivene i går + kameraveska med plass til flere objektiver og en fjernkontroll, så nå skal jeg ut og prøve dem!! wiii

Håper alle dere i Norge har det bra, det har iallefall jeg! Er så glad for tiden, tror jeg er et skikkelig sommermenneske haha :) Klarer nesten ikke tro at det er akkurat to uker til jeg lander på Gardemoen. Skal nyte tiden her til det fulle før det er på tide å dra!















THE SECRET LIFE OF BEES





Les mer i arkivet » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012

MARI, 17:


FOTO & UTVEKSLINGSBLOGG: Hei! Jeg heter Mari og er 17 år. Går tredje året på Media & Kommunikasjon, påbygg. Bodde i Minnesota, USA skoleåret 2011/2012 som utvekslingsstudent gjennom Explorius (AFFS). Kontakt: marisvestad@live.no

KATEGORIER:

ARKIV:


bloglovin
hits