heymary -




VISUMPROSESSEN

Nå er det snart tid for dere kommende utvekslingsstudenter å søke visum! Dere gleder dere sikkert masse til å komme i gang med dette, men til det har jeg bare en ting å si. NEI! Fy søren, jeg tenker tilbake på den prosessen med skrekk altså. For en pain in the ass! Dere skal være glade når det er overstått.

Så vidt jeg husker fikk jeg DS-2019 og instruksjoner på mail av Explorius i mai en gang. Det varierer veldig når man får det, alt etter hvilken underorganisasjon man har. Jeg vet at med ASSE får man det ikke tilsendt før etter at man har fått vertsfamilie, men jeg fikk jo i begynnelsen av april så det var ikke noe problem. Uansett, DS-2019 er et dokument som underorganisasjonen din sender til Explorius, og er et bevis på at man har rett til å være utvekslingsstudent i USA (om jeg ikke husker feil, noe i den duren iallefall).

I instruksjonsmailen fra Explorius er det litt hjelp å få med tanke på alt man må huske på, men er sikkert på at 9 av 10 utvekslingsstudenter slet noe veldig med utfyllingen på nettet. Man må nemlig gå til den amerikanske ambassaden's nettsider og fylle ut en lang og komplisert undersøkelse. Den starter opp med noe som ser ut som lett personlig informasjon, men det var ikke mye som skulle til for å bli forvirret her! Nå husker jeg ikke helt konkret hva jeg slet med på denne delen, men den er full av hinder iallefall! I tillegg er undersøkelsen lang og tidkrevende, og likte å slette alt jeg hadde gjort så jeg måtte begynne på nytt igjen. Tror det var omtrent 20 spørsmål som hadde med terror å gjøre. Er du terrorist? Kommer du til USA for å begå terroristiske handlinger? Omgås du i et terror-miljø? Dette var jo en rimelig lett del av spørsmålene.

Når man endelig har slitt seg gjennom alle spørsmålene, kommer man til en side der man bestiller time på ambassaden. Dette er det lurt å få gjort så fort som mulig, tror man har 48 timer etter at man har fullført undersøkelsen. Når du velger tid på dagen, velg noe veldig tidlig! Tror jeg valgte 7.00 eller noe, dette er fordi disse timene ikke alltid stemmer, og om du velger f.eks. 11.00 kan det hende du ikke kommer inn før i 2-tiden! Uansett, bli ferdig med timebestillingen, både fordi det om sommeren er stor pågang i + at det er lett å glemme bort. Plutselig er de 48 timene forbi, og så må man gjøre alt på nytt.

Å reise til den amerikanske ambassade i Oslo er noe alle må gjøre, og det er ikke dekket av Explorius. Om du ikke bor i området, bestill buss/tog/fly i god tid! Lettere å få gode priser da :) Hvis du har en venn som også reiser på utveksling til USA så anbefaler jeg dere å prøve å få time der samme dag. Da kan dere reise sammen, og det blir mye mindre kjedelig! Jeg reiste med bestevenninna mi Oline, og det var veldig greit å ha noen å være med! I tillegg var det litt betryggende når vi var på ambassaden, for jeg var livredd for at noe skulle gå galt der! Og når du først er i Oslo, hvorfor ikke planlegge noe gøy? Oline og jeg jobber i Dyreparken i Kristiansand, så vi har gratis inngang i de store parkene i Norge + Liseberg. Derfor dro vi til Tusenfryd etter at vi var ferdige på ambassaden, veldig gøy!

På selve ambassaden husker jeg at vi begge to var veldig nervøse. Alt var så sinnsykt strengt og beskyttet, og jeg var redd noe skulle gå galt slik at jeg ikke fikk visumet mitt. Først sto vi utenfor i en halvtime ca (kort tid iforhold til de som kommer senere på dagen) mens en mann sjekket en etter en at alle i køen hadde med et gyldig pass. Tror vi var nummer to eller tre i køen. Så ble vi kalt inn en etter en. På vei inn måtte jeg gå gjennom en sikkerhetskontroll, omtrent som dem på flyplassene. Her legger man fra seg alt man ikke trenger inne på ambassaden, dvs. mobil, lommebok etc. Av det jeg husker må man ha med pass, DS-2019 og noen andre papirer, rundt 800kr (endres hvert år etter dollarkursen) i enten NOK eller dollar og en konvolutt adressert til deg selv med ca. 80 kr frimerker til ekspressending av pass i posten. Sikkert noe mer, men husker ikke. Når man kommer inn i selve ambassaden står man nok en gang i kø, denne gang for å betalet for visumet og vise frem alt av papirer + konvolutten. Så blir man setter man seg ned og venter på å bli kalt opp til en skranke. Tror jeg ventet i 15-20 min her, husker ikke helt. Hun jeg ble kalt opp til var veldig hyggelig og roet nervene mine. Hjalp veldig, for jeg var supernervøs! Hun spurte litt om hva jeg skulle i USA, og da jeg svarte utveksling spurte hun litt om hvor jeg skulle bo, om jeg visste hvem jeg skulle bo hos, om året ble dekket økonomisk etc. Så tok hun scan av alle fingrene mine, og det var det. Hun fortalte at visumet mitt ville bli godkjent, og jeg la igjen pass og alle de greiene.

Var en utrolig stor lettelse å gå ut derfra. Tok oss kun 45 min siden vi var så tidlige, men det var nok tid til å bli kjempenervøs. Uansett, så lenge du ikke har noe å skjule så er det ingenting å være redd for! Etter ca en uke får man passet tilsendt i posten med visumet festet inni, og så er hele greia overstått! Var en lang og kjedelig prosess, husker hvor deilig det var å bli ferdig med det!

Fine Oline, gleder meg sånn til å se henne igjen om bare en og en halv måned!!!






A WINDOW TO THE PAST















RAPPORT FRA SENGA

De siste to dagene har jeg lugget i senga hele (og da mener jeg HELE) dagen. Fy så kjedelig. Nesten så jeg heller ville vært på skolen. Ligger med forkjølelse til tusen og ser på filmer. Har faktisk fått lest noen kapitler i boka jeg holder på med også, vanligvis har jeg jo aldri tid til å sette meg ned og lese.

Anyways, i går fikk jeg faktisk sett alle de tre Toy Story fillmene for første gang! High five til meg selv! I kveld står blant annet Monstergjengen på lista, er jo ikke i stand til noe annet enn å se på film haha.

På skolen for tiden (eller iallefall på onsdag som var sist jeg var der) er vi fullt opptatt med alt mulig. I to av mediefagene forbereder vi oss til Evening of the Arts som er et stort arrangement med ca 2000 mennesker som kommer for å se på arbeidet til elevene. Jeg skal stille ut fra både foto og grafisk, og gleder meg veldig! I yearbook er det siste innspurt før deadline, og boken blir gitt ut 17. mai. Selv om jeg har sett det meste av den allerede, er det gøy å ha den i bokformat! I videoklassen henger jeg skikkelig etter, huff. Har fokusert så mye på de andre klassene at jeg ikke har hatt tid til å gå ut og filme til alle prosjektene. Hentet meg litt inn denne uka da jeg fikk filmet, redigert og levert inn en oppgave på bare et par dager. Det eneste jeg mangler nå er å lage en musikkvideo, så slipper jeg den irriterende "missing assignments" på parent portalen. I denne klassen forbereder vi oss også til Elkademy, som er et award show på skolen. De har en del forskjellige kategorier man kan entre og vinne i, så det skal bli spennende!

I morgen har venninna mi bridal shower, så håper virkelig jeg er bedre når jeg våkner!! Utrolig kjedelig å gå glipp av så mye bare fordi jeg er syk..

Jaja, spennende innlegg dette her. Skjer jo ingenting. På onsdag sendte jeg en pakke med lefser til min kjære Oline i Tennessee. De selger det på butikkene her, men ikke der nede. Nå skal jeg se på film, hade.






THERE COMES A TIME ...

Forrige uke en gang var det en som postet denne teksten i utvekslingsgruppa. Nesten alle kjente seg igjen. Vi har opplevd så mye, lært så mye, møtt så mange. Oppholdet nærmer seg slutten, og det er på mange måter helt greit. Det kommer til å være mange blandede følelser den dagen jeg står på flyplassen for å reise hjem, men jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg.

I tillegg er jeg syk og vil egentlig bare ligge i min norske seng med den gode og varme dyna mi. Pluss Mamma som lager varm melk med honning til meg.

There comes a time when you have seen enough, you know enough, and you have had enough. There comes a time when you get tired of everything, nothing is fun anymore, and even your good friends can't cheer you up. There comes a time when the voice of the people you have not seen in months makes the biggest smile on your face, but when you realize they are not there, your smile fades. There comes a time when talking to these people are your only comfort, and when they are asleep, and you are awake, you feel trapped in time. There comes a time when you want time to speed up, graduation to be over, and sitting on the plane heading back home. There comes a time when you are glad you chose to be an exchange student, but you have been through enough, and the though of seeing your family again makes you happier than ever.






SOFTBALL

Planen var jo egentlig at jeg skulle ha softball som vårsport, men det ble aldri noe av. Det tar opp så mye tid, trening hver dag i flere timer + helger, og da blir det ikke noe tid igjen til å være med venner. Uansett, her om dagen tok jeg bilder på en softballkamp til yearbook. Virker veldig gøy å spille!
























BASEBALLKAMP

Akkurat nå er jeg på min aller første baseballkamp. Go Minnesota Twins!!! Hehe, mobilblogging altså. Vi er ca ti venner sammen, veldig gøy! Føler meg skikkelig amerikansk.



GRADUATION INVITASJON

Forrige uke lagde jeg graduation party invitasjon til Abby og jeg. Vi skal feire det sammen, og jeg gleder meg veldig!! Virker som om graduation er omtrent like stort som konfirmasjon i Norge, så dere kan jo sammenligne med det. Uansett, det kommer ca 200 folk tror jeg, men det er åpent hus så er godt mulig det blir flere. Vi har leid favorittparken våres, så da er det bare å håpe på fint vær!

Slik ser invitasjonen ut :-) Hva syns dere?





HONOR ROLL

Okei, så i går fant jeg ut at jeg er på skolens Honor Roll for A-studenter, og jeg bare whaaaaaat. Oi oi! For de som ikke vet hva Honor Roll er, så er det to lister på skolen, en for studenter med B's i fagene og en for dem med A's. A er jo beste karakter, så jeg er på den beste listen hihi. Men ja, jeg ble veldig glad, for det å ha et Honor Roll bevis å legge ved CV'en er jo faktisk veldig positivt. Ca 100 av seniorene er på den listen da, men jeg ble glad likevel hihi! Nå er det jo ikke akkurat sånn at jeg jobber for livet i alle fagene, men ja ja. Sier ikke nei takk! Bare litt flaut for amerikanerne å være dårligere enn en foreigner.


Weey ser dere navnet mitt? :-D

Ellers er det jo tilbake til samme gamle skolerutinen. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare en og en halv måned til uten å kjede livet av meg, men har jo 7 måneder å se tilbake på så dette skal jeg nok klare. Helgene er helt konge, har planer hver helg frem til hjemreise nå så jeg skal nok klare meg.

Sittin on tha toilet xD xD xD Neida. Men joda. Old but gold!

Her ser dere forresten hva jeg slår ihjel tid med på skolen når vi ikke har noe å gjøre. TEMPLE RUN! Regner med jeg ikke er den eneste avhengige? Svettgameren Mari er tilbake! (PS jukser da hehe med de vingene som gir ekstra liv)






LYKKELITEN

Lykka er fredag og fjernkontroll
og ver' oppe til fire og sova til tolv
Lykka er mai og lauv som sprett
og at andre tek feil og du har rett
Lykka det er når lykka snur
og elles det meste av det som ein trur
Lykka er det som du veit frå før






Å LÆRE ENGELSK FLYTENDE

Jeg husker godt tiden før jeg reiste. Blant tingene jeg tenkte på, var det det at jeg kom til å bli sååå flink i engelsk. Et år som dette er ikke bare noe som kan hjelpe deg i hverdagssituasjoner, men også ser veldig bra ut på CV'en. En del av dere lurer på hvordan det er å bo i et engelsktalende land, hvor lang tid det tok å komme inn i språket osv. Derfor tenkte jeg det kunne bli dagens emne :-)

Når jeg først kom til USA, var jeg jo på Soft Landing Camp i New York i tre dager. Vi var 40-50 skandinaviske ungdommer, og jeg husker camplederne ville ha oss til å snakke engelsk med hverandre så vi skulle komme inn i språket. Tror ikke det var noen som gjorde det, for det første er det kleint og rart å snakke engelsk med nordmenn og så har jo alle den "nordmenns trang til å være best." Det er vel ikke til å legge under en stein at de fleste nordmenn kan engelsk, men ikke liker å snakke det fordi de ikke vil høres ut som de er dårlige. Var vel litt sånn på campen også, vi snakket norsk med hverandre fordi ingen ville høres ut som om de var dårlige i engelsk. Når jeg tenker meg om, er det litt teit at det er sånn. Noen ganger er nordmenn sååå stuck up på dette her, og det er ganske irriterende til tider. Hvorfor ikke bruke ferdighetene du har lært på skolen siden 1. klasse? Jeg husker første gangen jeg skypet med vertsfamilien (for ca 1 år siden faktisk!) og jeg var nervøs fordi jeg ikke ville høres ut som om jeg var dårlig i engelsk. For dere kommende utvekslingsstudenter; ikke vær nervøs for å bruke språket! Amerikanere er vandt til aksenter og syns det er gøy med nye!

Anyways, når jeg møtte vertsfamilien på flyplassen i Minneapolis husker jeg at jeg var ganske forvirret. Jeg var trøtt og sliten etter reisen, og alt det nye rundt meg gjorde at det føltes som om hodet mitt skulle eksplodere. Man blir satt i en situasjon man ikke kan komme ut av, og det tror jeg egentlig er bare bra. Når man bor i USA er man jo nødt til å leve på et annet språk for å kunne kommunisere med andre, d\og det er jo egentlig hele poenget med et utvekslingsår. Den første dagen var jeg helt dizzy og all informasjon jeg fikk gikk rett inn og rett ut av hodet mitt for å si det mildt. Jeg måtte tenke over alt jeg sa, for først måtte det jo oversettes fra norsk til engelsk oppi hodet mitt. Etter en god natts søvn føltes det litt lettere å snakke med familien, og jeg erfarte for første gang hvordan språket mitt forverres når jeg er trøtt.

Et par dager senere begynte jeg på skolen, og jeg følte egentlig at det å snakke engelsk var helt okei. Var fremdeles skummelt å snakke høyt i klassen, men det er ikke noe man trenger å bekymre seg for. Nå i ettertid har jeg hørt flere ganger fra folk i klassene mine at hver gang jeg snakket høyt hørte alle etter fordi jeg var interessant og hadde en aksent. Veldig eksotisk for amerikanserne altså.

Jeg vil si at etter omtrent ei og ei halv eller to uker etter min ankomst til USA, satt engelsken ganske godt. Når jeg sier det, mener jeg ikke at engelsken min var perfekt, men at jeg ikke trengte å tenke meg om før jeg svarte noen.

Når jeg ser tilbake på den første tiden, ser jeg jo at jeg har lært mye og at jeg har blitt veldig god i engelsk i forhold til hvordan jeg var da. Jeg var jo ikke så altfor ille back then heller da, lå jo på 5 og 6 i engelsk på skolen og hadde et bredt ordforråd, men engelsken min er bare......bedre. Jeg har forstått meningen av å snakke et språk flytende. Det betyr ikke at du kan ethvert ord, men at grammatikken din er på plass og at du ikke trenger å stoppe opp i en setning for å tenke. Språket kommer helt naturlig. Jeg har like lite problemer med å snakke engelsk som jeg har med å snakke norsk. Jeg husker i begynnelsen når jeg fikk en stiloppgave og kunne ønske jeg kunne skrevet den på norsk for det ville vært så mye lettere. Nå foretrekker jeg å skrive på engelsk, og syns på mange måter at det er lettere. Nå, omtrent to måneder før jeg vender hjemover igjen, vil jeg si at jeg har oppnådd et av målene mine. Jeg snakker engelsk flytende, og det tror jeg kommer til å sitte for alltid.

Litt random, men for et par uker siden lå Abby og jeg ute og solte oss, og fikk besøk fra denne skilpadden. Ja, det er mange ville skilpadder her! Turte ikke å gå så nærme, de biter jo...

 



KALLENAVN OG LITT PÅSKEKOS

Først og fremst; God Påske! Håper dere har hatt en fin norsk feiring med familien deres. Jeg har også kost meg, men selvfølgelig på en annerledes måte enn vanlig. Her i USA er det ikke så mye feiring, i likhet med feks jul. Vi har ikke noe påskepynt oppe, og i dag er omtrent den eneste dagen vi finner på noe gøy med familien. Var i kirken i dag morges, og en del pynter seg (overraskende nok) i kjole og fintøy - men det skiftes til vanlig tøy så fort man kommer hjem. Hadde familie over på middag her i dag, men ingen har på seg noe finere enn bukse og genser. Jaja, det finnes ikke riktig eller galt - bare forskjellige kulturer!

Tenkte jeg skulle begynne en ny ting i og med at jeg ikke har så altfor mye å skrive om på bloggen for tiden. Regner med det ikke er særlig spennende å lese om alt jeg gjør. Så, planen min er å ha et tema for hvert innlegg der jeg skriver om noe spesifikt (?) ved den amerikanske kulturen. Det at jeg kommer utenfra gjør jo at jeg ser deres kultur gjennom andre øyne og snapper opp detaljer som vanligvis ikke blir lagt merke til. Det kan jo bli litt gøy for dere å lese, for det er mange emner jeg kan skrive om! Har jo fortalt før at norsk og amerikansk kultur har mange likheter, og at det er detaljene som skiller oss fra hverandre.

Dagens emne er kallenavn. Dere har kanskje lagt merke til det i filmer og TV-serier, men amerikanere er veldig glade i å forkorte - både navn og ord. Hvis ei jente presenterer seg som Sam, er navnet hennes mest sannsynlig Samantha eller noe i den duren. Her i familien har vi Abby-Abigail, Shari-Sharon, Zach-Zachary og Mindy-Melinda. Jeg har jo et ganske kort navn, men selv Mary blir ofte til Mare, Mare Mare, Norway etc.

Akronymer er også kjempegøy for amerikanere, og da spesielt ungdommen. LOL, TTYL, 24/7, ASAP, FYI, EST, PMS, RSVP, TBH, LMS, TGIF, BRB, BF/GF, BTW, CYA, IDK, IDC, JK, NVM, NM, MOATM, IMHO, FWIW og AFK for å nevne noen. Noe man bør sette seg inn i før man drar til USA for å si det sånn!

Helt normale

U MAD BRO




Skulle male påskeegg










Gikk på påskeegg jakt også da hihi gøy.



BRYLLUPSINVITASJON

Her er den ferdige versjonen av bryllupsinvitasjonen jeg laget til Andrei & Lilia. Var noen som spurte om å se den :-) Åå de er så fine sammen!

Gjorde teksten til høyre blurry, er jo ikke nødvendig for noen å se hva som står :-)

Hva syns dere?







PÅSKEOVERRASKELSE

Først må jeg bare si at jeg var nødt til å google "overraskelse" for å se om det var en eller to r'er. Trist.

Men men, det var jo ikke det jeg skulle skrive om. I dag fikk jeg endelig pakken fra mamma og mine to søstre i posten!! Ble så glad, var livredd for at den skulle bli borte på veien over atlanteren. Inni var det flere påskeoverraskelser og noen brev; fra mamma, Aline og Malene + invitasjonen til mammas bryllup! Kjempekoselig!




I går var jeg med Abby og Inga og tok bilder til graduationfest-invitasjonen til Abby og jeg. Har ikke begynt å gå gjennom dem enda, men tror det ble ganske mye bra! Vi hadde det iallefall kjempegøy :-D

Nå skal jeg på zumba med jentene, ha en fortsatt fin påske!



SPRING BREAK

Endelig har vi påskeferie! Eller vårferie som de kaller det, fordi de er "uavhengig av religion i skolen" jaja særlig. "One nation under God" som det lyder i Pledge og Allegiance. Blir jo bare teit når de kjører sånt dobbeltspill. Anyways, det var jo ikke det jeg skulle skrive om i dette innlegget.

Påskeferien er rimelig kort her borte, varer fra onsdag til mandag. 5 usle dager, men jeg sier ikke nei takk! Tirsdag har vi jo 2 hour late start, så det hjelper litt. Har ikke de helt store planene for ferien egentlig. Var snakk om en roadtrip til Chicago, men som så ofte så blir det jo ikke noe ut av planene. Hehe. Kanskje litt dårlig planlegging. Jaja. Skal bruke fridagene til å være med venner og slappe av, i tillegg til familiesammenkomst i helgen (søndag?). Husker ikke helt hvilken dag de feirer her borte, men tror ikke det er samme som i Norge.

Har heldigvis ikke lekser!! Kun video, men det er jo ikke helt det samme. Ligger litt bak fordi kreativiteten min er på bånn for tiden. Skulle hatt ferdig en remake av en filmscene for to uker siden, men har ikke begynt engang. Heldigvis er læreren av quality before quantity-typen, så man får lengre tid om man sliter slik at man får levert inn noe bra! I tillegg må jeg jobbe litt på neste oppgave, som er å lage en musikkvideo. Dette er kjempegøy, og jeg har allerede planlagt hele greia! Skal bruke Ambitions av Donkeyboys, så jeg får innført litt norskt hihi. Planen er å bruke tre personer; en som spiller et instrument/synger, en fotograf og en som er flink til å tegne. Alle tre ønsker å bli noe stort, de har store ambisjoner. De prøver og prøver, men blir aldri fornøyd med seg selv, og til slutt gir de opp. Ikke helt happy ending, men det er ikke meningen heller. Jaja, får se hvordan resultatet blir til slutt!

I helgen fikk jeg endelig sett Hodejegerne, og fy søren den var kjempebra! Satt og så alene på kvelden, og må innrømme jeg ikke turte å se et par ganger. Hehe. Skvetter fort. Skal se den igjen i kveld med ei venninne, det blir gøy! Har fått tak i en versjon med undertekst, så jeg kan vise den til andre her borte :-D

Jajaa, nå får jeg komme meg av PCen og ut i sola. Sneiks!



Les mer i arkivet » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012

MARI, 17:


FOTO & UTVEKSLINGSBLOGG: Hei! Jeg heter Mari og er 17 år. Går tredje året på Media & Kommunikasjon, påbygg. Bodde i Minnesota, USA skoleåret 2011/2012 som utvekslingsstudent gjennom Explorius (AFFS). Kontakt: marisvestad@live.no

KATEGORIER:

ARKIV:


bloglovin
hits