• Forsiden
  • Følg meg
    • Follow on Bloglovin
  • Siste Innlegg
  • SVAR PÅ SPØRSMÅL #1

    Har allerede fått inn en del spørsmål, men kom gjerne med flere her! Jeg svarer på alle :-)

    Kan du fortelle litt om tiden før du reiste, å ta farvel med venner og familie og flyturen over?
    I april fikk jeg vite avreisedatoen min, 30. august. Fra da og frem til sommeren gikk tiden skremmende fort, og jeg brukte det meste av ferien til å jobbe i Dyreparken hvor jeg har sommerjobb. Lover dere, den sommerferien går utrolig utrolig utrolig fort! Før jeg visste ordet av det var august kommet, og jeg hadde kun en måned igjen. I august brukte jeg mye tid på venner og familie, i tillegg til at det var en del praktiske ting som måtte ordnes. Var på sommerhuset med familien, hyttetur med venner og slektstreff med pappas side av familien. Husker folk spurte meg om skole, og syns det var så rart å svare at jeg skulle til USA som utvekslingselev om to uker. Det å reise bort et år tror jeg ikke du kan forberede det ordentlig på. Man må bare ta det som det kommer. To uker før avreise måtte jeg si hade til storesøsteren min som flyttet til Bergen for å gå på bibelskole i et år. Det var vanskelig, vi har alltid vært veldig nære og det var rart å si hade to uker før jeg faktisk skulle dra.

    Det var mye tanker som surret opp i hodet mitt den siste uken. Jeg telte ned dagene, og alt gikk litt på autopilot egentlig. Kjøpte det nødvendige, tok farvel med venner og familie, pakket. En uke før jeg dro så døde kaninen min, huff. 30. august var en tirsdag, så vi bestemte oss for at jeg skulle dra fra Kristiansand på mandag, overnatte hos pappa og hans familie i Skien og så kjøre med han til Oslo på tirsdag morgen. Den søndagen før jeg skulle dra var jeg kjempestresset. Ordnet med papirer, pakket, og ja. Trodde jeg hadde gjort alt på forhånd, men det dukker alltid opp noe ... Mandag morgen hadde jeg legetime, tannlegetime og noen ærender i byen. Alltid i siste liten! Pakket meg ferdig, og hadde besøk av bestemor og bestefar på middag og for å si hade. Verdens beste mamma hadde laget noe av det beste jeg vet - hjemmelagde kjøttkaker i brun saus med poteter, gulrøtter og erter. Mmm! Det var veldig trist å si hade til besteforeldrene mine. De er gamle, og man vet jo aldri hva som kan skje i løpet av et år. Før pappa og jeg dro, sa jeg hade til lillesøsteren min og mamma. Det var utrolig rart å si hade til dem i mitt eget hus, og ikke på en flyplass. Først gikk det ikke opp for meg, men så sa det plutselig klikk i hjernen, og jeg begynte bare å gråte. Sto lenge lenge lenge og holdt rundt mamma mens jeg grein. Det å gi slipp og sette seg inn i bilen var utrolig vanskelig, men når det hele var overstått gikk det bedre. På veien kjøpte pappa Odd Nordstoga's CD November slik at jeg kunne gi den til vertsfamilien, og det er derfor jeg hører på den hele tiden, spesielt når jeg har hjemlengsel. Den kvelden kom jeg sent i seng. Min siste norske middag (laks), ompakking av kofferten, snakke med venner. Det var mye som skulle gjøres!

    Neste morgen våknet jeg i 4 tiden tror jeg. Dusjet, stelte meg og gikk rundt og var rastløs. Etter å ha sagt hade til stefamilien min dro pappa og jeg av gårde rundt 5.30 tror jeg. Det var tidlig på morgenen, men jeg var ikke trøtt i det hele tatt. Tusen tanker lagde svært mye aktivitet oppi hodet mitt, og jeg hadde veldig blandede følelser. Det ene øyeblikket var jeg kjempeglad og excited, det neste gråt jeg. Vi hørte på en CD med sånne far/datter sanger og da gråt vi begge to. Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til pappa, og det var veldig vanskelig å si hade til han.

    På flyplassen ble vi møtt av noen fra Explorius som ga studentene og familiene informasjon. Hele den tiden før jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen var veldig rar egentlig. Jeg var stresset, men rolig. Glad, men lei meg. Pulsen var veldig høy da tiden nærmet seg for å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Dette var mitt siste farvel, og jeg ville egentlig bare ha det overstått. Rundt meg var det kjempemange familier som sa hade til barna sine. Barna som nå måtte bli voksne på to minutter. Pappa og jeg klemte lenge lenge, men så kunne vi ikke utsette det lengre. Køen i sikkerhetskontrollen var fyllt med gråtende jenter og gutter. De så seg tilbake på familiene deres, vinket, smilte, gråt. Alt var ganske forvirrende. Da det ble min tur gjennom kontrollen var det som om jeg plutselig bare måtte ta meg sammen. Tror flere hadde det på samme måte. Jeg var veldig spent da jeg la tingene mine i eskene så de kunne bli sjekket. Det verste var overstått og jeg kunne endelig fokusere på at jeg endelig var på vei! Da jeg var gjennom møtte jeg noen andre studenter, og vi gikk sammen rundt i taxfree-butikkene. Det var ikke vanskelig å finne frem til gaten og alt det der, så det trenger dere ikke bekymre dere for!

    Hva er ditt beste fotograferingstips?
    Mitt beste tips må være å lære seg de manuelle instillingene på speilreflekskamera. Bildene blir alltid best når du bruker M'en! Det er også gøyere å ta bilder da, fordi man kan prøve seg frem. Vil også påpeke at auto-blitzen er helt forferdelig, og et big no no! Til sist vil jeg anbefale alle å lese litt/se en video på youtube om komposisjonsprinsipper i foto, altså hvor du velger å plassere objektet i bildet. Det gjør en utrolig stor forskjell!

    Når fikk du familie?
    Jeg var relativt tidlig ute med å få familie. Fikk mail fra Explorius om plasseringen den 6. april, mens jeg øvde til mattetentamen som skulle være dagen etter. Ble ikke så mye mer øving på meg akkurat! Var helt i ekstase, det er en av de beste følelsene jeg har hatt i mitt liv! Her er mailen jeg fikk:

    Hei Mari,

     

    Da har beskjeden kommet at du har fått vertsfamilie! Gratulerer J

    Da blir det Elk River, Minnesota, på deg.

     

    Koselig med vertssøsken da og ikke langt til to prikklike storbyer!

     

    Jeg legger ved litt info om familien, skolen og stedet.

    Ta gjerne kontakt med familien. De blir sikkert glade for å høre ifra deg!

     

     

    Med vennlig hilsen,

     

    Leoníe  

     

    Hva syns du om ASSE som organisasjon?
    Jeg har egentlig ikke noe negativt å si om ASSE, fordi jeg ikke har noe særlig direkte kontakt med dem. Jeg har fått en kjempehyggelig kontaktperson som ringer meg en gang i måneden for å høre hvordan jeg har det. Så vidt jeg husker, sa Explorius at vi kom til å møte kontaktpersonen vår, så det er kanskje en negativ ting. Det gjør ikke meg noenting, men kan joo være det er andre som sliter, og hadde trengt å møte noe istedenfor å ta alt over telefon. Syns også det er kjedelig at vi ikke kan øvelseskjøre, selv om det er fullt forståelig at det er forbudt så lenge vi ikke kjører med en autorisert kjørelærer. Som sikkert mange har hørt om, var det en student i Montana som reiste gjennom Explorius, som døde i en snøscooterulykke i november. Utrolig trist! Viser bare hvor farlig det kan være. Slik jeg har forstått det har ASSE færre søknadspapirer, og det var deilig å slippe å fylle ut 30-40 sider da jeg var i søknadsprosessen! Har også hørt at ASSE er blant de beste til å finne gode og matchende familier. Alt i alt er jeg fornøyd med dem som underorganisasjon!

    Hvordan er det med hjemlengselen nå når det er jul?
    For de av dere som har lest bloggen min en stund, vet dere at jeg hadde fryktelig hjemlengsel i begynnelsen av desember. Hvis dere ønsker å lese innleggene jeg skrev om det, kan dere bla litt nedover. Uansett, jeg tror det kommer til å gå bra med hjemlengselen. Jeg hadde mitt breakdown i begynnelsen av måneden, og det syns jeg er bedre enn at det kommer midt i jula. Jeg har snakket med familien min, og vi har bestemt oss for å ikke skype på julaften. Kanskje 1. juledag, men det spørs om det blir tid for meg fordi det er da vi feirer jul her. Jeg gruer meg litt til julaften fordi det ikke skjer noe spesielt den dagen. Er jo vant til å feire jul den 24. desember, ikke 25. Blir heller ikke noe julegrøt med mandel på lillejulaften hos bestemor og bestefar. Mye kommer til å bli annerledes, men dette er bare en av mange mange mange juler i Norge! Tror det kommer til å gå bra! Om alt går etter planen skal jeg være med Camilla på lillejulaften, lage grøt og se på tradisjonelle julefilmer som Tre Nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen. Det blir nok koselig! Hun har forresten bursdag i dag. Endelig 17!

    Oida, skrev ganske lange svar her. Får holde med disse for dette innlegget. Har mange flere spørsmål å svare på, så stay tuned!

    Min finfine familie. Tatt litt over to år siden, august 2009, i konfirmasjonen min. Bunadgjengen!




    2 kommentarer

    Arctic Foto

    22.12.2011 kl.07:13

    Var nå mest inne for å se på dine bilder. Masse masse fine bilder du har. Fin blogg har du også, skriver bra gjør du. Og hvor kult det må være å få studere i utlandet.

    Mari

    22.12.2011 kl.13:44

    Arctic Foto: Tusen takk! Så litt av dine også, utrolig fine!! Ja jeg har det kjempebra her :)

    Skriv en ny kommentar

    Mari

    Hei! Jeg heter Mari og er 19 år. Bodde i Minnesota, USA skoleåret 2011/2012 som utvekslingsstudent gjennom Explorius (ASSE). Gikk også medier og kommunikasjon med påbygg på vgs. Har sluttet å blogge, men lar den stå så for eksempel nye utvekslingsstudenter kan lese litt om min tid i USA. Kontakt: marisvestad@live.no

    bloglovin Instagram

    Kategori

    hits