• Forsiden
  • Følg meg
    • Follow on Bloglovin
  • Siste Innlegg
  • DÅRLIG DAG


    Sykt klisjé med sånn quote, men i dette tilfellet passer det så sykt godt. Sov ingenting i natt. Var rastløs, gikk sikkert på do 5 ganger, ryddet mitt utrolig rotete rom, og lå i senga og stirret i taket. Var umulig å sove, hadde så hjemlengsel. Sovnet i 6-tiden på morgenen, og 6.30 ble jeg vekket av vertsmor som sa det var på tide å stå opp og gjøre seg klar for skolen. Var så trøtt at jeg sovnet igjen rett etterpå. 6.50 ble jeg vekket igjen av vertsfar. Amerikanere har veldig høy arbeidsmoral, og det skal mye til før de blir hjemme fra jobb. Vertsforeldrene mine vil meg bare mitt beste, og tenkte at jeg sikkert kom til å føle meg bedre om jeg gikk på skolen og holdt tankene mine opptatt. Men noen ganger sier bare kroppen nei. Dere skjønner, det å ha hjemlengsel sliter på kroppen. Det gjør vondt i hodet og verker overalt, ikke minst rundt øynene fordi man gråter ukontrollert. Jeg er irritert på meg selv fordi jeg ikke klarte å gå på skolen, men likevel vet jeg at det var det eneste riktige å gjøre i dag. Ville ikke gråte meg gjennom timene på skolen, så var inegn vits i å dra.

    Utover formiddagen ble jeg ikke noe bedre. Gråt konstant, det stoppet aldri opp. Funksjonen som holder tårene tilbake var totalt ødelagt.

    Hele dagen i dag har egentlig bare gått til å ligge og råtne i senga. Ei venninne kom på besøk etter skolen for å høre hvordan jeg hadde det. Det var veldig hyggelig, og jeg blir glad av å se at folk bryr seg! Jeg avtalte å skype med pappa i fire-tiden, og det var veldig fint å snakke med noen som virkelig forstår hvordan jeg har det. Skypet med mamma etterpå, og begge var veldig forståelsesfulle og støttende. Vet at mange organisasjoner fraråder studenter å ta kontakt med foreldre når de har hjemlengsel, men for meg funker det bedre på denne måten. Har også fått oppmuntrende meldinger i hele dag på mobil og facebook, det er fint å se at folk følger med og bryr seg. Tusen takk!

    Noen har spurt om jeg skal reise hjem, og svaret er nei. Å reise hjem har aldri vært et alternativ for meg. Et utvekslingsår består av mest oppturer og noen nedturer, det var jeg klar over før jeg kom hit. Hvis jeg hadde reist hjem nå, vet jeg at jeg ville angret på det.

    Apetitten har manglet i hele dag. Hadde litt melkesjokolade og en miniporsjon laks og salat, that's it. Nå har jeg tatt meg en dusj og er klar for å legge meg. Klokken er 8.20 og jeg er stuptrøtt etter å bare ha sovet en liten time i dag. Øynene mine er helt hovne, men jeg er fast bestemt på å gå på skolen i morgen. Har ikke tenkt å ligge her en dag til, vil virkelig ikke gjenoppleve denne dagen.

    God natt til meg, snart god morgen til dere.


    2 kommentarer

    Jeanette

    21.12.2011 kl.01:04

    Har en følelse av at hjemlengsel er litt som kjærlighetssorg. The worst kind.

    Mari

    21.12.2011 kl.05:20

    Jeanette: Har heldigvis aldri opplevd kjærlighetssorg, men tviler ikke på at du har rett!

    Skriv en ny kommentar

    Mari

    Hei! Jeg heter Mari og er 19 år. Bodde i Minnesota, USA skoleåret 2011/2012 som utvekslingsstudent gjennom Explorius (ASSE). Gikk også medier og kommunikasjon med påbygg på vgs. Har sluttet å blogge, men lar den stå så for eksempel nye utvekslingsstudenter kan lese litt om min tid i USA. Kontakt: marisvestad@live.no

    bloglovin Instagram

    Kategori

    hits