• Forsiden
  • Følg meg
    • Follow on Bloglovin
  • Siste Innlegg
  • HOME FOR CHRISTMAS


    Det er midnatt og jeg får ikke sove. De siste dagene har vært ille, hjemlengselen kommer snikende hele tiden og jeg har egentlig bare isolert meg selv. Det startet i midten av forrige uke, mens jeg fremdeles var i California. Jeg skulle ønske familien min var der og kunne oppleve alt sammen med meg, i tillegg til at jeg var trøtt og sliten (noe som egentlig ikke gir mening siden jeg var på ferie). Kanskje det er hjemlengselen som gjør meg sliten. Ja, faktisk så sliter det meg helt ut. Det er også desember og advent, og jeg savner alle de norske juleforberedelsene noe så inderlig.

    Når man har hjemlengsel er det veldig lett å bli negativ til alt rundt deg. Jeg irriterer meg over språket, menneskene, alt. Jeg er også veldig stille, fordi jeg får helt klump i halsen hver gang jeg må snakke. Fy søren, det er helt forferdelig egentlig. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette heller. Kanskje fordi jeg vet det er mange som skal på utveksling neste år som leser denne bloggen. Dere skal vite at det er ikke lett. Det er ikke en dans på roser, ikke noe liv på en rosa sky. The American Dream eksisterer ikke, så om du vil til USA på grunn av det burde du nok tenke deg om etter en bedre grunn.

    Jeg prøver å tenke på hva det var som fikk meg til å reise hit i det hele tatt. Roter i hjernen min etter ting jeg ikke likte med livet mitt i Norge, men det er søren meg ikke så mange ting egentlig. Faktisk så elsker jeg mitt norske liv. Tryggheten, være omringet av folk jeg har kjent hele livet, søstre som er mitt eget speilbilde, venner jeg alltid kan regne med. En variert skoledag. Ikke bare samme greia dag ut og dag inn.

    Akkurat nå er jeg egentlig bare mer irritert på meg selv enn lei meg fordi jeg savner Norge. Jeg er irritert fordi jeg ikke trodde jeg skulle få mer hjemlengsel etter forrige breakdown, og nå sitter jeg her og vil bare hjem til dyna mi på rommet mitt i Norge. Jeg vil feire norsk jul. Jeg vil klemme mamma. Jeg vil klemme pappa. Jeg vil klemme mine to fantastiske søstre. Jeg vil gi alle vennene mine en eneste stor bamseklem. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har gjenopplevd i hodet den dagen på Gardemoen da jeg reiste fra Norge. Pappa som kjørte meg til flyplassen, klumpen jeg hadde i halsen hele veien og hvordan jeg ble helt panisk da tiden var inne for å gå gjennom sikkerhetskontrollen og jeg måtte si hade til Pappa. Den siste lange klemmen. Å slippe taket var det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var som å si farvel til barndommen.

    Hjemlengsel er ikke til å unngå, det visste jeg før jeg dro hit. Likevel hadde jeg ikke forestilt meg helt hvordan hjemlengselen min kom til å bli. Jeg hadde liksom ikke helt opplevd hjemlengsel før jeg reiste. Jeg visste ikke hvordan det var, eller hvordan jeg kom til å takle det. Den kommer som regel rundt spesielle tider på året, som bursdagen min og venners/families bursdag, og nå jul. Den viser seg også når venner har det vanskelig hjemme. Jeg føler meg som en sviker som har reist fra dem. Alt jeg vil er å være der for dem og snakke med dem. Det å ikke ha min storesøster og lillesøster rundt meg hele tiden er også veldig vanskelig. Jeg savner dem sånn, hver eneste dag. Jeg vil le av morsomme bilder med Aline, prate med henne på tunge netter, og bare være helt meg selv. Jeg vil kile Malene og høre den herlige latteren hennes, mose henne med klemmene mine, spille Super Mario og andre Nintendospill med henne og se henne vokse seg eldre. Jeg savner å ha venner som bor 100 meter fra huset mitt. Jeg savner jentekveldene våre, og hytteturer.

    I morgen skal jeg ha en tale i engelskklassen min med argumenter for å ha krig. Er langt fra ferdig med den, og vi kan ikke bruke notater engang. Aner ikke hva jeg skal gjøre, har ikke fått jobbet med den fordi hjemlengselen ødelegger for meg. Det gjør meg irritert. Hvorfor har jeg hjemlengsel når dette året er så steike dyrt? Serri.

    Nei nå er klokken halv ett. Hva flaten, 5 og en halv time til jeg må opp og lide meg gjennom skolen. Vanligvis er skolen helt grei, selv om det er kjedelig faglig. Men jeg vet hvordan det er å være på skolen når jeg kan begynne å grine hvert øyeblikk. Aldri i livet om jeg skal holde noen tale i morgen nei.

    Jeg hører på Jarle Bernhoft og savner norsk radio. Har jo NRK radio appen på iPoden men det er jo ikke det samme. Savner pappas gamle Kurér radioer, han har sikkert 20 +++. Har ikke glemt gode gamle Odd Nordstoga da. Terapi for sjela!

    Vet ikke om jeg skal kutte ned på kontakten med de hjemme. Noen ganger når jeg skyper er jeg helt på gråten, men når det går flere uker mellom hver gang jeg skyper er det veldig hardt. Føler nesten organisasjonen min forbyr meg å skype ofte, men jeg er redd for at det skal gå for lang tid mellom hver gang. Det er vanskelig å finne balansen. Jeg vet det er veldig forskjellig fra person til person når det kommer til hvor ofte man skyper. Jeg kjenner noen som syns det er best å gjøre det ofte, mens andre har veldig lite kontakt og liker det best sånn. Jeg vet ikke hva som er best for meg enda.

    Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg reiste hit, men det er hardere enn jeg hadde forestilt meg. God natt.


    7 kommentarer

    Hei ^^

    Du har ikke lyst til å stemme på meg i en konkurranse hvor jeg er i finalen? Er med på og vinne sminke til 900 kr, hadde blitt såå glad om du ville gjort det :-)

    Er link inne på bloggen min til den konkurransen. Man kan stemme en gang pr dag :-)

    jolie

    05.12.2011 kl.09:28

    Martine: Herligfred, kan du ikke finne en annen blogg å spamme? Så utrolig upassende!

    Mari, dette klarer du! Du er en utrolig sterk og fin person som kommer deg gjennom alt! Tenk da, du er i USA! Du er blitt utrolig selvstendig og reflektert! Og bare TENK på alle de som er glad i deg der borte og her hjemme.. Bare det at du valgte å utveksle sier noe om hvor tøff du er. SAVA! Og jeg skjønner at det kan være vanskelig, spesielt nå i jula, men tenk da. Den norske adventstiden får du oppleve minst 70 ganger til! Null stress! Det er mye mer spesielt å oppleve det EN gang i usa. Du er heldig! Og hvis det blir skikkelig ille, har du alltid Lisa. Jeg vet at lisa er utrolig glad i deg (akkurat som meg, da xPPP), og hun tar turen ned til deg så fort som svint om du har det helt forferdelig. Det må da være godt å tenke på <3 Det blir godt å få deg hjem igjen, det er nesten ingen av de jeg går noe med i klassen som skal fortsette på Tangen til neste år, så det blir godt å få både deg og Lisa hjem igjen <3

    Mari

    05.12.2011 kl.09:54

    jolie: Åh, støtten din betyr mye <3

    Ingvild

    05.12.2011 kl.18:46

    Mari! Du kommer deg igjennom dette! Det vet jeg! Du er sterkt! Jeg tenker på deg <3

    Marte

    05.12.2011 kl.22:24

    dette klarer du! du må prøve å se det positivet i det. norge forsvinner ikke, og til neste år er alt som normalt, utenom dine minner. som jeg håper ikke bare er dumme ?! :)

    elise myhren

    05.12.2011 kl.23:28

    jeg kjenner meg igjen i sykt mye av det du skriver, enda jeg bare reiste fra kristiansand til bergen... i ettertid tror jeg det vil være lettere å sette pris på, og tanken på at man en dag skal hjem kan jo være med å trøste i de verste tidene!! :) håper resten av året ditt blir bedre enn nå og at du finner gleden i det! lykke til, du er kjempe tøff :))

    Mari

    06.12.2011 kl.01:44

    Tusen takk for støtten, dere. Jeg har hatt mye gøy frem til nå, og det er heldigvis ikke ofte jeg har hjemlengsel.

    Skriv en ny kommentar

    Mari

    Hei! Jeg heter Mari og er 19 år. Bodde i Minnesota, USA skoleåret 2011/2012 som utvekslingsstudent gjennom Explorius (ASSE). Gikk også medier og kommunikasjon med påbygg på vgs. Har sluttet å blogge, men lar den stå så for eksempel nye utvekslingsstudenter kan lese litt om min tid i USA. Kontakt: marisvestad@live.no

    bloglovin Instagram

    Kategori

    hits